Stillheten som fulgte var tyngre enn noen storm. Kyle Ransom, som hadde kastet meg ut, ble stående med senket hode. Kassererne som hadde ledd, ble røde i ansiktet. Men Lewis sto rank, fortsatt forvirret, men med en styrke som kom fra hjertet.
«Jeg er ikke perfekt,» sa han. «Men jeg lover å bygge videre på det Mr. Hutchins startet. Ikke bare med varer og tall, men med respekt.»
Og slik ble arven min forvandlet. Ikke til en liste over butikker og kontrakter, men til en levende kultur der vennlighet ble valutaen som betydde mest. Lewis tok over, og supermarkedene ble kjent som steder der ingen ble jaget bort, uansett hvordan de så ut.
Som nittiåring hadde jeg trodd at jeg var ferdig med livet. Men den dagen lærte jeg at arven min ikke var bygget på brød eller penger, men på mennesker som våget å se verdighet der andre bare så skygger.
Slutten.
Lærdom: Den største rikdommen er ikke bygget på murstein eller tall, men på respekt og medmenneskelighet.
