Maya ble lagt inn for behandling. Hun fikk medisiner og en plan for oppfølging. Det ble en lang vei, men hun begynte å få tilbake energien. Hun smilte igjen, og hun kunne spise uten frykt. Jeg satt ved sengen hennes hver dag, og vi snakket om alt hun hadde holdt inne. Hun sa at hun hadde følt seg usynlig, men nå visste hun at hun hadde en stemme som fortjente å bli hørt.
