Nå, 94 år gammel, forteller jeg denne historien for første gang. Ikke for å rive ned myten, men for å vise mennesket. Mario Moreno var et komisk geni, men også et følsomt hjerte, fylt av lengsel og skjulte tårer.
«Selv de største komikere gråter når teppet faller.»
Jeg bærer ham i hjertet, ikke som Cantinflas, men som Mario – mannen som viste meg at bak glansen finnes alltid sårbarhet. Og at sann storhet ikke ligger i applausen, men i ærligheten med hvordan man lever sitt liv.
PS: Hvis denne historien rørte deg, legg igjen en kommentar med landet du leser fra. Minner som velger å avsløre sannheten bygger broer mellom generasjoner.
Slutt.
