Taza kom ut av skyggen, som han ofte gjorde. Han satte seg ved siden av dem. «Og fordi du valgte å være modig,» la han til. «Modig nok til å gi. Modig nok til å ta imot.»
Årene gikk. Pan y Agua ble et samlingspunkt. Kvinner kom for å dele oppskrifter. Menn kom for å bytte verktøy. Barn kom for å drikke vann og høre historier. Iris fortalte dem om bestemoren sin, om Miguel, om den dagen i låven da alt endret seg. Hun fortalte dem at styrke ikke alltid er å slå tilbake—noen ganger er det å åpne døren.
Lærdom: Når du velger å se mennesket bak frykten, kan en enkelt handling av medfølelse bli en brønn som gir liv til mange.
Slutten.
