Edward så på vaktene, som nå sto målløse. «Dere trodde han fant på,» sa han rolig. «Men sannheten kan komme fra de mest uventede stemmer.»
Nyheten spredte seg raskt. Avisene skrev om «den hjemløse gutten som stoppet katastrofen». Men for Edward var det mer personlig. Han tok gutten med seg til et stille hjørne. «Hva heter du?» spurte han. «Miguel,» svarte gutten. «Jeg har ingen familie.»
Edward kjente en klump i halsen. Han tenkte på sin egen sønn, trygg på skolen, og på denne gutten som hadde risikert alt for å bli hørt. «Du har en familie nå,» sa Edward. «Jeg skal sørge for at du får et hjem, utdanning, og en fremtid.»
Fra den dagen ble Miguel ikke lenger sett som en hjemløs gutt. Han ble kjent som helten som reddet et fly, og som sønnen Edward aldri visste han trengte. Terminalen, som hadde vært fylt av latter og skepsis, ble et vitne til en sannhet som ingen kunne skjule: at mot og verdighet kan komme fra de mest uventede steder.
Slutten.
Lærdom: Aldri undervurder stemmen til den som våger å advare. Den kan redde liv.
