Rommet ble stille. Marcus fortsatte: «Jeg mistet alt da moren min døde. Jeg hadde ingen som kunne hjelpe meg. Jeg ble hjemløs, men jeg ga aldri opp håpet. Maria fant meg, ikke som en ‘hjemløs mann’, men som et menneske. Hun ga meg respekt da jeg hadde mistet alt.»
Han tok en pause, og stemmen hans brast litt: «I dag står jeg her ikke for å be om deres aksept. Jeg står her for å si at kjærlighet ikke handler om penger, hus eller status. Kjærlighet handler om å se den andre, selv når verden ser bort.»
