Betrayal at Mendoza – Javiers oppgjør

Javier løftet glasset, men stoppet. Han så på Liana, som smilte bredt, og på boblene som steg i champagneglasset. Han satte det ned uten å drikke. «Til deg, min kjære,» sa han rolig, men øynene hans var iskalde. Hun lo nervøst, men merket ikke at han hadde bestemt seg for å spille med.

Han tok en slurk fra vannet i stedet, og lot samtalen fortsette. Men inne i hodet hans var det som en maskin som gikk i gang. Han hadde bygget imperiet sitt på å avsløre bedrag, og nå hadde han sett det med egne øyne. Han visste at servitrisens hvisken hadde reddet livet hans.

Etter middagen ba han diskret om å møte restaurantens direktør. Han forklarte situasjonen, og ba om å få Sofia inn. «Hun reddet meg,» sa han. «Hun skal aldri frykte for jobben sin.» Sofia ble tilkalt, skjelvende. Javier tok hånden hennes. «Du har mot. Du skal få en fremtid.»

Neste morgen avlyste Javier bryllupet. Han konfronterte Liana med bevisene. «Jeg vet hva du gjorde,» sa han. «Jeg vet om legen. Jeg vet om planen.» Hun bleknet. «Du kan ikke bevise det.» Javier smilte kaldt. «Jeg trenger ikke. Jeg har nok til å ødelegge deg.»

Han avsluttet alle felles økonomiske avtaler, fryset kontoene hun hadde tilgang til, og sørget for at hun ble fjernet fra alle selskapsdokumenter. Liana ble stående uten makt, uten penger, og uten den fremtiden hun hadde planlagt. Hun ble avslørt som en bedrager, og pressen fikk snart vite sannheten.

Sofia, derimot, ble belønnet. Javier tilbød henne en stilling i hans stiftelse, hvor hun kunne bruke sitt mot og sin integritet til å hjelpe andre. «Du reddet meg,» sa han. «Nå skal jeg sørge for at du aldri trenger å frykte igjen.»