Millionæren som lot som han var fattig – Historien om Sebastián, Mateo og Esperanza
Esperanza trakk på skuldrene og gikk videre, men Sebastián og Mateo ble stående og se etter henne. Gutten holdt fast i farens hånd. «Pappa, hun ga oss alt hun hadde.»
Sebastián nikket stille. «Ja, sønn. Hun viste oss hva ekte hjerte betyr.»
De kjøpte brød og melk på bakeriet, og Mateo spiste med glede. Men Sebastián kunne ikke slippe tanken på den unge kvinnen som hadde ofret sine egne måltider for dem. Han bestemte seg for å følge etter henne.
Avsløringen
Da Esperanza gikk inn i en liten leilighetsbygning, ventet Sebastián utenfor. Han så henne gå opp trappen, bære en tung pose med vaskerens klær. Hun levde enkelt, men med verdighet. Mateo så på faren. «Pappa, skal vi fortelle henne sannheten?»
Sebastián smilte. «Ja, men på riktig måte.»
Neste morgen, i stedet for å kle seg i fillete klær, tok Sebastián på seg sin vanlige dress. Han og Mateo dro til bygningen igjen. Da Esperanza kom ut, stoppet hun overrasket da hun så dem.
«Dere… ser annerledes ut,» sa hun nølende.
Sebastián tok et skritt frem. «Esperanza, jeg må fortelle deg noe. Jeg er ikke Roberto. Jeg heter Sebastián Montemayor. Jeg er ikke fattig. Jeg er en forretningsmann. Jeg lot som jeg var fattig for å se hvem som virkelig hadde et hjerte. Og du… du viste oss det.»
Esperanza ble stille. Hun så på Mateo, som smilte varmt. «Så alt dette… var en test?»
«Ja,» sa Sebastián. «Men det var mer enn en test. Jeg har lett etter en person som kan være en mor for Mateo. Ikke en som ser på penger, men en som ser på mennesker. Og du… du er den første som gjorde det.»
